Forhistorien

En vinter dag for lenge siden var husbonden til Skogsrud ute i skogen for å hogge ved. Alt gikk bra, helt til ei bjørk falt feil vei, og han var for sein til å komme seg vekk. Det er liten tvil om at han ville død der ute, om ikke det hadde dukket opp ei mystisk vakker kvinne og hjulpet han. Som takk ville hun at han skulle gifte seg med henne i kirka.

Mannen var ikke dummere en at han skjønte at dette var huldra. Nå skal det sies at om huldra vies i kirka faller halen av og de kan leve som mennesker fleste, men han kjente ingen som hadde testet dette. Så mannen turte ikke, og avslo tilbudet.

Huldra, som ikke var vant til å bli avvist, ble rimelig sint og bestemte seg der og da for at han skulle svi for at han avslo tilbudet hennes. Hun gjorde slett mine til godt spill og gav han en amulett, om ikke annet kunne han vel ta i mot den? Joa, mannen gjorde da det, og de gikk hvert til sitt.

Denne amuletten var en "underjordisk magnet" og så lenge den ikke var på en eller annen måte uskadelig gjort ville de underjordiske trekkes mot den. Det skjedde mange ulykker på gården i de kommende årene, dårlig avling, kyr døde på bås og lignende... Helt til mannen gravde ned amuletten med arvesølvet etter 25 år (da hadde han skjønt at noe var galt)

Da han ble 75 år ble han plutselig syk, og døden kom raskt, så raskt at han aldri fikk fortalt om amuletten. Så amuletten lå i jorda i 100 år, helt til noen gravde den opp igjen... Da begynte igjen ulykkene, og tilslutt brant kår stua ned, det sies at man kunne høre en kvinnelatter da den brant. I denne brannen omkom Asbjørn Skogsrud (odelsgutten) og hans kone samt to barn.

Etterord til den brannen

Dette er brannen Arv Skogsrud trodde han hadde startet og mange nok antok med han at han hadde startet. Så Arv slet med svart samvittighet i mange år, men i senere tid kan man vel si at hans familie ble rammet vel så hardt av huldra. Anders Skogsrud, som gikk ut til huldra den natten i april 1650 var Arvs bror og hans søster Vanja Skogsrud forsvant natten i 1651 for ikke å ha blitt sett igjen...

Ulvehyl 1

I 1645 dro Skogsrud- og Voldenfamiliene fra gården sin, etter fem år med ulykker og plager. Fem år gikk, hvor de klarte seg som best de kunne i Hamar, men Bjørn, Skogsrudfamiliens overhode, glemte aldri gården sin, eller eldstesønnen som hadde dødd der, og da han til slutt nektet å gi den opp, fulgte restene av to splittede familier med ham.

Men forbannelsen over gården var ikke brutt. Fem år uten sine ofre hadde bare skjerpet den. Innesnødd i dalen, sammen med husmannsfolket og noen få tilfeldige sjeler som søkte ly for uværet, kunne familiene bare neste mens uhell rammet dem en etter en. Til slutt forsvant Bjørn og kona hans Tora, sammen med Krestiern Voldens kone Ylva og hennes tjenestepike, i et snøskred, og familiene stengte dørene mot snøen mens ulvene hylte og vettene skrapte mot veggene.

Ingen av dem har villet snakke om hva som skjedde, og ingen svarer på hvor Anders Skogsrud er, eller vil spekulere i hvor Bjørnar forsvant. Alt de vil si, er at de underjordiske holder en til sine løfter.

Ulvehyl 2

Etter Anders og Bjørnars ofre, stoppet uhellene like brått som de kom. Kanskje har de underjordiske til slutt vist miskunn, for ingen kan huske en tid da markene sto så godt, og da trær lot seg felle så lett.

Mange forlot gården for alltid, i visshet om at de aldri skulle ha kommet, men noen ble; gården er deres i sannhet, nå, kjøpt med eget blod og livet til ens slekt.

Torbjørn sitter i høysetet nå, med hans mor, Tora, ved et mirakel berget fra fjellene etter skredet, ved hans øre. Av Voldenfamilien er nesten ingen tilbake, og etter at Krestiern gikk i seg selv etter sin kones død, styrer Torbjørn dem også. Når Mattias Volden ekter Bjørg Skogsrud, Torbjørns søster, vil det bare være en familie på gården.

Det er tid for bryllup. Det er tid for å til slutt nyte fruktene av en gård kjøpt for en dyr pris.

Om Ulvehyl
Tidslinje
Historie

Facebook
Ulvehyl (gruppe)
Ulvehyl 4 (event)

Søk
Powered by Google